Veien mot målet

"Planen var å trene og bygge seighet over tid."

Stian Kvernsmyr og jeg fant dette veldig spennende og var enige om at dette måtte være vårt ultimate mål sammen.
Spennende å se om to mer vanlige karer i litt større størrelse kunne klare å gjennomføre noe såpass hardt.

Neste løp skulle arrangeres i 2023 noe som ga oss god tid til forberedelser både fysisk og mentalt, løpet i seg selv og utstyret som skulle brukes.
Planen var å trene og bygge seighet over tid.
2022 ble et år med økt mengde på oss begge hvor hovedmålet var Vestfold Historic Ultra Trail som en lang løype.
I mars løp jeg blant annet 56 000 høydemeter i Hagemanns høydemeterløp over 550 kilometer og 120 treningstimer.
Kjørte også Skogvokteren ultra løypa 2 helger etter hverandre for å se hvordan kroppen tålte dette, og hvordan jeg restituerte mellom. Noe som fungerte godt.
Gjennom høsten 2022 holdt vi treningen fint oppe, men vi hadde avbrekk til andre ting så som fugle- og hjortejakt (som også er veldig relevant og god trening)

"...mental trening å stå i det samme i mange timer uansett vær."

2023 skulle bli året hvor vi bygde mye mengde frem til løpet, og trappet ned de siste 3 ukene.
Januar og februar ble det mye løping på mølle for oss begge siden forholdene ute ikke var bra. Jeg logget over 500 kilometer i januar og 400 kilometer i februar.
Mars var planen Hagemanns høydemeter løp for oss begge for å bygge seighet i bakker, mental trening å stå i det samme i mange timer uansett vær. 
I år var det mye vær gjennom mars med snø og slaps stort sett hver eneste dag.
Ganske interessant å være ute 7 timer en fredagskveld med brodder, halvhøye vanntette sko og Gore Tex bekledning for å logge 2600 høydemeter.
Fikk i løpet av mars logget nesten 55 000 høydemeter, fordelt på over 600 kilometer og 140 treningstimer.
Vi så veldig frem til april mer normal skogsløping, testing av utstyr og gjøre lengre turer med sekk og utstyret vi trodde vi skulle bruke under løpet.
I slutten av måneden kom første skikkelige test med Skogvokteren ultra hvor vi skulle løpe 90 kilometer og mange høydemeter i tilnærmet lik fart som under løpet.
Vi skulle ikke mase, men jobbe med fotstell og lage oss «Real» på Jetboil og ha skikkelige pauser. 
Vi klarte å holde gode lange pauser hele veien. Farta var vi flinke på første halvdel. Siste halvdel gikk altfor fort. Dette måtte vi jobbe med.

"...glemte oss bort med maten en lang periode"

Neste test Andebu rundt 83 kilometer i nærområdet.
Nå skulle vi løpe gjennom natten for så å sove en liten time halvveis. Trening på navigering, holde fart nede, få sove litt, fot stell, mat og kommunikasjon.
Vi ble bedre på fart, fikk til sovinga, kosa oss på tur, men glemte oss bort med maten en lang periode. Bare å jobbe videre.
Vi hadde en plan om å løpe de første ca 200 kilometerne av løypa fordelt over 2 turer.

Buss til Oslo, trikken opp så startet eventyret over skogen.
Nå hadde vi fått riktig marsj fart og koste oss på tur. Var tidvis ganske vått så de ekstra sokkene ble brukt og fotstellet ble testet.
Vi jobbet mye med de samme tingene som foregående turer.
Burger på Sundvollen, og den smakte godt. Kjedelige monotone partiet frem til Ask. Vi koste oss voldsomt i Holleia frem til Hovinkoia. Her ble det 3 timer pause på verandaen i sovepose. Turen gikk videre i mørket, og der kom vi til Hovinkoia en gang til. 
Okey, så vi hadde bommet og stoppet ved en privat hytte litt tidligere. Beklager.

"Burger på Sundvollen, og den smakte godt"

På toppen før Grønknutkoia møtte vi myrene. Her hadde tydeligvis snøen akkurat blitt borte og vannet var iskaldt. Med nesten «neglsprett» tok vi en pause og tørket føtter på utsiden.
Så gikk det ganske greit helt til den beryktede «Einarstien» før Noresund. Det skulle være rundt 95 kilometer til Noresund. Det var det ikke og humøret sank når vi forstod at vi enda måtte vente en god stund til baconpølse og cola.
Etter mye opp, videre opp, litt ned før mer opp var vi på toppen og kunne vende nesen nedover mot Noresund. Her var det bratt, sleipt og hardt for knea.

Endelig Noresund etter nesten 102 kilometer.
Vi fikk knapt med tid, og rakk dessverre ikke Norefjellbakken. Stian hadde ordnet så vi ble hentet, og det var godt.

Nå hadde vi funnet rett fart. Planen for siste tur var Noresund til Vasstulan, men ikke lett å få logistikken til å gå i hop.
Derfor valgte vi heller Eidsfoss og hjem i VHUT løypa samme dag som løpet gikk i varmen. 
Vi lå i forkant av løpet og kunne sende meldinger til Arne Nåtedal( VHUT general) om hvor lite vann og hvor tørt det var.
En god test over ca 75 kilometer med mye varme, høydemeter og knapphet på vann.

"Etter mye opp, videre opp, litt ned før mer opp var vi på toppen"

Både Stian og jeg hadde meldt oss på forskningsprosjektet rundt OBT.
Dette medførte test dag på Idrettshøyskolen 2 uken i forkant av løpet, dagen før løpet, på Vasstulan, Voss og etter målgang.
En super mulighet for oss til å full helsesjekk, og kanskje bidra litt andre veien i forskningen.
Det var ultralyd av hjertet, 4 ulike puste/ lungetester, kroppssammensetning (BMI, muskelmasse, fettprosent og skjellett), ulike blodprøver og VO2 maks test.
Testene viste at vi tilsynelatende var godt friske om ikke annet fysisk. Kanskje ikke like friske mentalt som melder seg på et slikt løp

De siste ukene frem mot løpet holdt vi det gående, men trappet gradvis ned treningen uke for uke. Vi droppet lengre turer og gikk fra 100 pluss til 80 til 60 og 50 km i uka.
Det var nok annet å tenke på enn trening nå på slutten.
Sørge for at alt utstyr var på plass, mat, sove med kvalitet, kosthold.

"Kanskje ikke like friske mentalt"

Vi hadde en skikkelig gjennomgang 10 dager før løpet og fikk på plass de siste detaljene. Batteribank på 150 gram, mer salt kapsler, Hydrokortison salve osv)
Vi gjorde nok en gjennomgang på løypa og var enige om planen på 190 timer kanskje kunne gå? I grunn helt umulig å spå, men allikevel fint å ha en grov plan.
En ting var sikkert. Mye kommer til å skje underveis.
Så var det bare å bygge overskudd drikke «rødbetekstrakt» og carboloader og ellers fylle lagrene i kroppen opp på ferie en uke før.

Vi hadde 2 par med ekstra sko og et ekstra stavpar i bunnen.
Det tok tid å pakke. Vi pakket i mesh/ pakkposer til de ulike checkpunktene og merket også disse. Viktig å gjøre en solid jobb i forkant samt forenkle jobben når du kanskje ikke er helt i dine fulle fem.
Vi tok og å la ut og trippel kontrollerte alt til de ulike checkpunktene før vi pakket ned i meshbagene(hadde skrevet ned og memorert hva vi trengte)
Det ble noen digre poser til både: Noresund, Vasstulan, Vatnahalsen og Voss og en litt mindre til Gullbotn.

Mye å huske på:
Ny shortser, nye Swix RaceX trøyer, nye Injinji sokker, løse kompresjonslegger, tynne vester, buffer, gel både med og uten koffein, spekepølser, potetgull, diverse typer sjokolade, smågodt, lefser, realturmat, nutridrink, tyggis, saltkapsler, Tailwind pulver, Electrolytes brusetabletter, Power gums, nye skjeer, ekstra isolasjonsplagg, ekstra skalljakke, Ekstra ladeutstyr, kompresjonstape, sportstape, compeed, hvit vaselin, ekstra nødteppe og noen ekstra Gehwool fotkremer havnet i side lommen.

Våre viktigste støttespillere:
De der hjemme hadde også en liten overraskelse til oss til hvert checkpunkt.

Sekken vår Ultimate Direction Fastpack 40 ble pakken i forkant:
Alt obligatorisk utstyr, staver, ekstra klær, diverse ting og mat.
Ble noen runder før en kunne si seg fornøyd.
Sekkene våre veide nærmere 9,5 kilo inkludert 1,2 liter drikke ved start.

For oss er det viktig å få unna alt rundt sjekk av obligatorisk utstyr, siste pakking av drop bag, tester til forskning, klargjøring av sekk og kunne gire ned før start.
Mange på plass når vi ankommer Soria Moria hotellet, og flere virket stresset. 
Hyggelig, spent og god stemning i gangene.

Det er en røff tur vi skal ut på. Ikke rart vi er spente. Som oss så gleder folk seg til å komme i gang. Vi tar unna sjekk av obligatorisk utstyr med en gang. Det går veldig greit.
Vi har pakket ganske likt i sekkene våre med tanke på plassering så vi skal kunne hjelpe hverandre underveis om noe skal skje med lagkameraten. Deretter kø for blodprøver og test til forskning.

"Vi holder fokus på oss selv og stresser ikke"

Vi ønsker rask å få unna alt så vi kan lade mest mulig.
Siste store er å pakke ned i drop bag. Stian har vært flinkere enn meg og får fint plass.
Gymposen til Vatnahalsen går greit da jeg sklir ned «meshbagen» som allerede er klargjort.
Hovedbagen på 47 liter blir en større utfordring. Bruker litt tid på å reorganisere, men ved å fjerne et par Nutridrinker, 10 poser Tailwind, 6 sjokolader og et par supertrøyer får jeg lukket bagen.
Deilig å levere bagen, slappe av i senga litt og rusle en tur i nærområdet.

Vi holder fokus på oss selv og stresser ikke. Neste på programmet er Racemeeting med de siste oppdateringene.
En bro har kollapset etter Vatnahalsen så en endring i ruta der og nedlastning av DNT Hyttebetaling og 113 app.
Vi føler vi har grei oversikt og er godt forberedt til morgendagen.

"Men før søvn; fotpleie"

En superhyggelig middag hvor vi er så heldige å få arrangøren til bords. Givende å høre på Mona og Einar om deres ultra historie og hvorfor de startet å arrangere løp og hva alt dette gir de. Vi blir ikke sent oppe. Deilig å komme seg i seng med en spent kropp for hvile.
Men før søvn; fotpleie. Et tykt lag hvit Vaselin smurt godt utover. Over det etter litt pause,- Gehwol fotkrem.
Ullsokker over til slutt så dette får virke og vi får lagt en form for «membran» på føttene.
Et triks sikkert også mange som skal på lang fjelltur ville hatt glede av.

I morgen klokken 08.00 går startskuddet.