Turmat
Ferdigmat, rett i koppen, posemat - kjært barn, mange navn
Den første "turmaten" jeg husker er Pasta à la Capri, varmet direkte i hermetikken, på en rødspritbrenner. Gode minner, for all del. Men jeg er glad verden har gått videre og at horisonten er utvidet fra snurring og legendariske død mann på boks.
Nå oppdager jeg stadig nye smaker med turmat, jeg eksperimenterer med å blande, tilsetter kanskje litt krydder og vender ofte tilbake til gamle favoritter. Jeg finner frokostløsninger, desserter og har lært meg hva som egner seg best om det er kalt vinterstid.
En liten flaske Tabasco, litt sitronpepper, noen skjeer med potetmospulver eller kanskje en miks av to forskjellige poser er kanskje det som hever opplevelsen fra "Sulten er den beste kokk" til "et ganske så godt måltid i grunn."
For det er jo nettopp det, "Sulten er den beste kokk". Men det bestyr ikke at fordi man er på tur og er sulten - så skal man dytte i seg noe man ikke like gjerne kunne spist hjemme til middag.
Og den lange skjeen, den har og blitt en favoritt. Jeg anbefaler en i tre. Den tåler kulden best og gjør ikke noe den puttes iskald i munnen. Og du, spiser du posemat på vinteren, putt den i innerlomma når du venter på at den skal bli klar - da får du litt varme fra den og.
Populær turmat
Se flereHjelp oss med å motivere enda flere til å få fine opplevelser i naturen rundt oss.
Har du noe utstyr du virkelig brenner for og elsker, eller har du en turhistorie du ønsker å dele med andre - send historien til oss på [email protected]
🤳 #fjellsport_no
