Campingstol, pakkbar turstol, krakk eller stolsekk

Det begynte med at jeg ble godt vant på turer der jeg ikke skulle bære så langt, etter hvert ble den strikken strukket. Det startet med en klassisk foldestol, fra garasjen til bestemor. Med blomstermønster, litt rust og et knekt armlene. En festival på kontinentet var destinasjonenn deg gangen, senere har det blitt mer skog, fjell og villmark på stolene mine.

Med årene ble den byttet ut med turvarianter som kunne pakkes små og kompakte. Deretter ble de plutselig enda lettere, og sterkere, og deiligere å sitte i.

Jeg var solgt! Nå er det campingstol, hele året, (nesten) uansett tur.

Til slutt var de så små at det var en standardisert del av turutstyret på de fleste turer. Jeg gikk motvillig med på også å prøve en feltseng. En konstruksjon, ikke ulik stolene, superlett, sterk og enkel å sette opp. Kunne det virkelig være bedre enn 10cm med dunfylt polyester som det kun innimellom gikk hull på og som bare krevde en litt spesiell anordning for å blåse opp?

Joda. Ble solgt der og jeg gitt.
Nå er jeg han som sover på feltseng hele året. Om vinteren med et skumunderlag oppå og om sommeren gjerne bare med et teppe over meg. På ujevnt underlag, med kvister, spisse kanter og kanskje vått. Gjør ingenting. Jeg svever uansett over den slags, med min stol og seng.