Turhistorie Oktober
Her kan du lese det innsendte bidragent vi valgte å premiere i oktober. Dette er en turhistorie fra en av våre venner i fjellsport- familien.
Har du en historie du ønsker å bidra med? Ta kontakt med oss på [email protected]
Max og pappas spontane hengekøyetur
Tekst og foto: Ingemann Hammer
Det var torsdag ettermiddag, Max på 6½ år sin skoleuke var over, da det var planleggingsdag dagen etter. Denne runden var det pappa sin tur til å være hjemme.
Under middagen snakket vi løst om hva vi skulle bruke planleggingsdagen til og etter en god diskusjon, fant vi ut at tiden var inne for Max sin første hengekøyetur.
Her måtte vi finne en destinasjon og type tur som var fristende, tilgjengelig og passende for et barn.
Valget landet på å padle fra DNT sin flotte plass ved Goksjø i Sandefjord. Vi skulle padle til en plass i nærheten av DNT sin gapahuk i området; “Matskapet”.
Vi pakket sekkene våre med det aller viktigste; soveposer, hengekøyer, kniv, øks, kikkert, fiskestang og sist men ikke minst, det aller viktigste ifølge Max; masse candy 😁
Vi lastet kanoen på taket av bilen og kom oss avgårde. Vi fikk kanoen på vannet uten store problemer og begynte den cirka 3 km lange padleturen.
Vi gikk i land ved Matskapet, der tok vi på oss sekkene som bugnet av de lekreste søtsaker. Max hadde fått carte blanche på butikken og handlet med begge hender.
Vi gikk et lite stykke innover i skogen før vi fant et flott sted å slå leir for natten.
Demokratiet lenge leve, så sammen ble vi enige om at før vi begynte å rigge camp, måtte vi ha litt brus og minst én doughnut 😆
Vi satte opp hengekøyene og gjorde alt klart til natta.
Vi ble sittende våkne en stund utover kvelden og kikket på den flotte stjernehimmelen og pratet om mange fine ting en 6½ åring reflekterer over.
Det var ikke helt uten spenning i kroppen da Max krøp ned i soveposen. Han har vært på en del turer tidligere, men alltid sovet i telt, så dette med hengekøye var en milepæl for han. Til lyden av suset fra tretoppene og den rolige gyngingen, sovner vi begge etter kort tid. Sønn som far.
Klokken 5 våkner jeg av et brak.
Det er lyden av Max som detter ut av hengekøya si. Jeg skvetter opp, men rekker ikke komme meg ut av min egen før han er tilbake i køya og sier; “det gikk bra - natta”. Igjen sovner vi begge fort.
Jeg våknet godt uthvilt klokken 08:00 på fredag morgen, vekket Max og vi møtte dagen med hvilepuls og fin natur.
Frokosten ble polarbrød og tubeost. Med litt mat i magen, var det bare fisket igjen. Faktisk så mye at vi gikk tom for sluker…
Det ble full fres tilbake til bilen, i kanoen, for å få tak i mer utstyr. Vi var ikke ferdige, så her skulle vi fiske mer!
Da vi kom tilbake, uten fisk, romlet magene våre i kor. Den klargjorte bålringen ved Matskapet klargjøres, det er jo tross alt fredag og det betyr pølser til lunsj!
På ettermiddagen padler vi for å hente både lillebror Mikkel og mamma som kom på besøk.
Kanskje hadde de med seg fiskelykke, for nå skulle det vise seg å være andre forhold når slukene traff vannet. Max kaster sluken i retning land og sluken havner i nærheten av sivet – Det hugger til i fiskestanga !
Max begynner å sveive inn og opp av vannet hopper en gjedde som ser ut som den iallfall er 30-40 cm.
Like før vi har den innenfor rekkevidde, ryker snøret!
Det var kort vei fra den store lykkerus til fortvilelse over den gjedda som akkurat glapp for både liten og stor.
Men den gjedda, den ble vel nesten større og større utover kvelden. (Og nesten det beste var, at ingen kunne bevise hvor stor den egentlig var). Men STOR, det var den!
Vi lager oss middagsmat og litt utover kvelden padler vi lillebror og mamma tilbake til bilen.
Fredag kveld venter vi i spenning, siden det er meldt meteorstorm. Vi rusler oss en tur for å få best mulig utsikt.
Vi ser ganske raskt et stjerneskudd og da må man jo ønske seg noe. Men her er det viktig at det er hemmelig! For ellers går ikke ønsket i oppfyllelse.
Uten å si ønske sitt høyt, kunne Max fortelle at det ønsket inneholdt fire hjul og sa "brooom".
Max og jeg blir enige om å prøve oss på en natt under åpen himmel. Det oppleves nok som litt skumlere, så vi ender opp med å ligge i DNT sin klargjorte gapahuk ved Matskapet. På den måten blir det litt tak, men man kan likevel se ut på vannet, skogen og himmelen.
Vi våkner opp lørdag morgen, til en ny dag og med nok en ny mestringsfølelse for Max, etter å ha sovet en natt i nye omgivelser.
Dagen går med til en tur til den lokale plassen Røver’n, som innebærer som navnet tilsier; en lokalhistorie om røvere.
Dette er svært spennende og litt skummelt for en seksåring. Han fantaserte om røvere, slåssing og alskens som kanskje hadde skjedd akkurat der de sto og hadde sovet! Bare tenk om de hadde brukt store sverd og kanoner! Og kanskje noen hadde dødd der...
Litt senere spiser vi lunsj og pakker ned campen.
På kanoturen tilbake til bilen, har det begynt å blåse opp og bølgene blir større etterhvert som vi padler hjemover.
Max opplever dette som litt skummelt, og presiserer at konsentrasjonen må på topp.
Sikkerhetsreglene går vi igjennom mens vi padler, ikke noe tull og fjaseri nå. Tenk hvis vi velter?! Lettelse og glede rår når vi kommer i land, alt gikk jo bra!
Vi pakker bilen og reiser hjem, begge enige om at dette har vært en flott tur.
Det er fantastisk å gjøre slike turer spontant og i lokalområdet.
Dette blir det mere av!
Mvh
Ingemann Hammer
🤳 #fjellsport_no
