Hvordan kjøpe riktig telt?

Her kan du lese mer om utvalget

Hvilket telt passer deg best?

Telt deles inn i to hovedkategorier – kuppeltelt og tunneltelt – som har forskjellige fordeler og ulemper.

Geodesisk telt (telt som har flere buer som krysser hverandre flere ganger) er her tatt med i kategorien kuppeltelt – selv om man naturligvis kan diskutere om dette egentlig er en separat telttype.

Kuppeltelt

Uansett om du skal bo i telt om sommeren eller på vinteren, så kan et kuppeltelt være perfekt for deg. Mange kuppelt er selvstående, hvilket betyr at teltet står oppreist selv uten at du trenger å strekke det ut med barduner eller sette det fast med plugger. Det gjør at det kan settes opp på svaberg, på små trange plasser – ja nesten hvor som helst. At kuppeltelt som regel er vindstabile uansett vindretning, er også noe mange setter stor pris på.

"Vindstabilt, frittstående og god takhøyde, er ofte kjennetegn på kuppeltelt"

I et kuppeltelt får man ofte en fin romfølelse, da takhøyden ofte er noe høyere enn i tunneltelt. Konstruksjonen gjør at både regn og snø renner av. På de kuppelteltene som har fortelt, så er forteltene ofte mindre enn på andre typer av telt, og mange synes det er enklere kunne komme seg rett inn og ut av selve hovedteltet.

Utsikten fra soveposen vil ofte være bedre i et kuppeltelt, da det ofte er sideinngang på tunneltelt.

Tunneltelt

At tunneltelt ofte leveres med romslige fortelt blir gjerne trukket frem som et hovedargumentet for å velge tunneltelt. De er ofte enklere å sette opp enn kuppeltelt, men krever gjerne mer plass når de skal settes opp. Dessuten er man som regel nødt til å strekke dem ut med barduner og plugger.

Vekten på tunneltelt er ofte lavere enn på kuppeltelt, takket være tunnelteltets enklere konstruksjon.

"Romslige fortelt, enkle å sette opp og lav vekt, er vanlige kjennetegn på tunneltelt"

Om man setter opp tunnelteltet med kortenden mot vinden vil de ofte oppleves som veldig vindstabile, men er man uheldig og får vinden på langsiden vil teltet kunne oppleves som ustabilt og blafrende.

Mange foretrekker tunneltet vinterstid i bruk med pulk, da man enkelt kan rulle teltet sammen og legge det på pulken, uten å ta stengene helt ut av teltet.

Tarp

Mange sverger til tarp, og elsker frihetsfølelsen og kontakten med omgivelsene man ofte kan få med en tarp. En tarp kan ikke erstatte alle elementene ved et klassisk telt, men ofte trenger man kanskje ikke alle elementene heller.

En tarp kan ofte brukes som et supplement til telt, og mange syntes det er fint å kunne bruke en tarps åpne løsning til å plassere den sammen med et bål. Kano- og kajakkårer, skistaver, pinner, trær eller tarpstenger gir en rekke muligheter for hvordan du kan sette opp tarpen, og noen velger og å kombinere tarpen med mesh-bokser og/eller footprint for ekstra beskyttelse mot mygg eller fuktig bakke.

"En tarp kan med noen enkle grep brukes stort sett over alt, hele året"

Tilbehør til telt

Med noen enkle grep og tilbehør kan et telt ofte tilpasses individuelle forhold og behov. Pluggene som leveres med teltet funker ofte fint på en perfekt gresslette, men dårlig i sand eller snø, eller på snaufjellet.

Små detaljer som tørkesnor og "gear loft" kan være kjekt om man ønsker å kunne henge ting i taket eller vil ha et sted til å legge teltlykta eller boka tørt og lett tilgjengelig.

Skal man på tur i kalde forhold kan det være ønskelig med en vedovn for oppvarming. Om du derimot skall på tur i varmt vær, kan det være fint med et innertelt som kun er laget i myggnetting, for å kunne ventilere ekstra godt samtidig som småkrypene holdes unna.

"Ekstrautstyr vil ofte øke vekten, men kan være med å løfte turopplevelsen"

Det er sjelden nødvendig å kjøpe noen annen teltpose en den som følger med teltet, men en egen pulkpose kan være praktisk om man ferdes i vinterfjellet og ønsker å sette opp og pakke sammen teltet raskere.

Om man setter opp teltet på ekstra fuktig mark, eller ønsker å beskytte teltbunnen litt ekstra, så kan et footprint være praktisk; og skulle uhellet være ute så kan et enkelt reparasjonskit til stengene og duken være gull verdt.

Gode tips og råd

Antall innganger

Å ha bare én inngang til teltet kan bli kronglete når flere personer er på tur sammen; å krabbe over hverandre når man skal ut frister vel ingen. To innganger gjør det både enklere å gå ut og inn av teltet, og gir deg muligheten for å ha bagasje ett sted og koke mat et annet. Med to innganger øker dessuten sannsynligheten for at en av disse ligger i le, når det er kraftig vind.

Antall personer

Teltprodusenter angir hvor mange personer som kan sove i teltet ”komfortabelt”. Komfort er subjektivt, og målet angis i forhold til ”normal” kroppsstørrelse. Når du velger størrelse på teltet bør du også ta hensyn til faktorer som aktivitet, komfort, størrelse, og om du kan få lyst til å invitere ekstra turkamerater.

Samtidig spiller vekt en stor rolle: En gruppe på tre personer som flytter mye rundt, bør vurdere god plass i teltet opp mot den ekstra vekten som følger med et større telt. På turer med store telt anbefales det å fordele vekten mellom flere personer.

''Det finnes ingen regler for en god natts søvn. Vi er alle forskjellige''

Vedlikehold av teltet

"Turen er ikke over før teltet er pakket for siste gang - ofte ikke før det har hengt til tørk noen dager først". Selv om man har pakket teltet i strålende sol en varm sommerdag, er det ofte viktig å lufte teltet godt en tørr plass før det pakkes ned for lagring. Glidelåser burde kontrolleres og som regel lukkes, da det vil kunne forenkle oppsettet på neste tur. Barduner kan byttes ut om de er røket, og de fleste små rifter i duken kan enkelt repareres med riktig utstyr. Sjekk at du har nok plugger og at teltet er klart til å settes opp; kanskje er det øs pøs regn eller storm neste gang, og da ønsker man ikke å komme på at man glemte å reparere eller erstatte deler etter forrige tur.

Vintertelting

Om man knekker koden til vintertelting kan det ofte være både enklere og mer komfortabelt enn telting om sommeren. Er det nok snø så har man muligheten til å grave ut ståplass og kjøkken i forteltet, og mange opplever at de bedre får utnyttet forteltet på vinterstid. Som regel vil det være enklere å finne flatt underlag, og om du ikke gjør det så kan du kanskje lage det med snø. Været er ofte tørt, og tilgangen på snø gjør at man alltid har drikkevann lett tilgjengelig.

Ord og uttrykk

• Fortelt: Gangen/inngangspartiet til teltet. Kalles også vestibyle.
• Stormmatter: En stormmatte er en stoffklaff langs bakken, med en bredde på ca 20-25 cm. Denne kan man legge stein eller snø på for å holde teltet ekstra godt på plass i vind og dårlig vær. Mange ønsker å ha stormmatter på vintertelt. Vær imidlertid oppmerksom på at når stormmattene er helt dekket vil teltet bli enda tettere, noe som øker kravene til god lufting og ventilasjon.
• Doble stangkanaler: Dette er for at man skal kunne få plass til å bruke doble stenger, noe som kan være fint ved røffe forhold og sterk vind.
• Snøplugger: Teltplugger som er laget for bruk i snø. Lengre, bredere og tyngre enn vanlige plugger.
• Enkeltduk: Noen telt har to duker mens andre kun har en. To duker vil ofte ventilere bedre og oppleves tørrere i fuktige forhold.
• Levegg: Noen velger å bygge en vegg av snø for å beskytte teltet for vind på fjellet. Dette er en egen vitenskap, og friluftsmennesker enes sjelden om hvor god effekt det har, og hvilken form, høyde og avstand fra teltet som eventuelt er den beste.