Hvordan velge riktig bre og isklatreutstyr

Isklatring kan være en både morsom og spennende aktivitet for dem som liker å klatre hele året. Norge har noen fantastiske muligheter for isklatring, og det er et stadig voksende miljø for isklatring her.

Vi har lange tradisjoner for brevandring i Norge, og det er lett å bli bitt av basillen om man en gang har fått oppleve isens magiske verden med stegjern på føttene. Med noen relativt enkle teknikker og metoder kan man snart få oppleve de stadig skiftende breene, og få oppleve naturen på en helt ny måte.

Denne guiden tar utgangspunkt i at du har grunnleggende forståelse for klatring og klatreutstyr. Hvis du ønsker en guide for klatreutstyr generelt, så har vi laget en egen guide for det også.

Stegjern er broddene man bruker for å få feste på is, hard snø eller annet sleipt underlag. Det finnes egne modeller som er laget for bratt isklatring, og andre som er laget for rolig brevandring; og de finnes i en rekke forskjellige prisklasser, materialer og med forskjellige typer av festeanordninger.

Det er viktig at man sørger for å ha stegjern som er kompatible med de skoene man skal bruke; og om man kjøper nye støvler må man sjekke at stegjernene passer til de nye støvlene.

Noen stegjern har en telemark-lignende binding i bakenden, som krever at støvlene har en kant på hælen, akkurat som visse alpinstøvler. Et lignende feste finnes og på festeanordningen man finner ved tærne, der det igjen vil kreves en lignende leppe som den man tradisjonelt sett finner på alpinstøvler. De siste årene har det og kommet flere og flere randonée-støvler, der denne leppen i fronten er fjernet, og da kreves en anne type stegjern, eller en adapter.

Feste/binding

Step-In: Den sikreste og raskeste løsningen. Krever støvler med leppe både foran og bak. Brukes ofte til vertikal klatring og krevende terreng.

Hybrid: Samme hælløsning som step-in, men med en enklere løsning over tærne, som ikke krever en spesiell konstruksjon eller leppe foran på støvlene.

Stropp: Kan brukes på nesten alle støvler og sko. Bakdelen er av plast, og stroppen er selve låsen som holder stegjernet på plass.

Annet å tenke på

• Antall tagger: Det vanligste er at stegjern har ti eller tolv tagger, men det finnes stegjern med opp til fjorten og ned til åtte tagger. Som en tommelfingerregel kan man si at jo flere tagger et stegern har, desto brattere og mer aggresiv klatring er de laget for.
• Vertikale eller horisontale fronttagger: Vertikale tagger er lettere å sparke inn i hard is, og vil tåle en høyere belastning når man står på dem. De horisontale taggene er laget med tanke på løsere underlag som snø, der marktrykket er avgjørende for å få godt feste.
• Materiale: Takket være sin lave vekt og rimelige pris er aluminium mye brukt i stegjernsproduksjon. Stål er mer slitesterkt men er tyngre; det samme gjelder stegjern i rustfritt stål.
• Anti-balling/anti-kladde-plater: Dette er som en såle på stegjernene, og viktig om man skal ferdes på snø eller annet underlag som kan "kladde" seg under foten.

Å ha riktig øks er som å ha riktig verktøy til jobben. Enten øksen for det meste henger på sekken eller om du bærer den i hånda, er det fint å vite at du har en øks du er komfortabel med og kan stole på når du trenger det.

"En god øks er som en forlengelse av kroppen"

Klatreøksa er en kanskje en bre- og isklatrers viktigste verktøy. Til bratt klatring brukes ofte to relativt korte økser, mens man til brevandring ofte nøyer seg med én øks, som gjerne er litt lenger. Øksebladet kan på mange økser byttes ut, og krummingen vil ofte være større på blad som er ment til klatring. Øksebladene kommer som regel med enten en liten spade eller en hammer på baksiden, og akkurat som med stegjern finnes det økser i flere forskjellige materialer.

Utstyret man bruker på bre- eller vinterklatring får ofte gjennomgå vesentlig hardere behandling enn utstyret man bruker innendørs eller på sommeren. Det er fort gjort å tråkke på, eller sparke borti tauet med skarpe stegjern, og de fleste vil før eller siden oppleve å hogge farlig nær tauet med øksen.

Ved brevandring og isklatring er det vanligere med tradisjonell klatring, der man sikrer seg selv med naturlige sikringer underveis, enn ved mye annen klatring der det kanskje kan være ferdige bolter og hengere i veggen eller på toppen.

Isskruer, snøankere, snøbolter og abalakov, er noen forskjellige løsninger for å sikre seg i snøen eller isen man beveger seg på.

Isskruer finnes i en rekke forskjellige materialer og lengder, og akkurat som med stegjern og økser er de tyngre materialene ofte mer slitesterke og holdbare. Om man ønsker å lage en abalakov er det vanligst å bruke skruer som er minst 15 centimeter lange.

"Isskruer, snøankere, snøbolter og abalakov, er noen forskjellige sikringsmidler"

Deadman, eller snøanker, er et sikringsmiddel som kan minne om et spadeblad, og det brukes mye for sikring i snø. Det samme kan man gjøre med øksen eller med pitons. Uansett hvordan man velger å sikre seg er det viktig å kunne teknikkene og kjenne utstyret før man setter av gårde ut på tur. Skarpe skruer vil utgjøre en stor forskjell sammenlignet med slue, og slitte skruer og et godt plassert snøanker vil kunne belastes trygt med både fall og redning. En godt vinklet abalakov vil kunne holde et helt taulag, og en liten krok til å fiske ut slyngen vil kunne gjøre jobben mye enklere.

Annet å tenke på

• Skarpe skruer: Isskruer blir som kniver slue ved bruk. Oppbevarer du skruene pent, med slire eller lignende, vil du øke levetiden; og med enkle midler kan man også slipe opp skruene selv.
• Alternative metoder : Som ved annen klatring vil det være en fordel å kjenne til ulike metoder og teknikker for trygg sikring. Metoder vil også kunne justeres med hensyn til istykkelse, isforhold og eventuelt når den skal brukes. En skrue som varmes av solen vil kunne "smelte seg ut" av isen overraskende fort.