Forklaring av begreper

1% for the Planet

One Percent for the Planet er en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 2002. Medlemmene forplikter seg til å donere minst én prosent av omsetningen til miljøfremmende virksomhet. Medlemmer kan velge hvilke virksomhet man vil donere til på en kvalitetskontrollert liste. Det er også medlemmene som kan nominere nye virksomheter til organisasjonen.
Urberg er et varmerke som eies av Fjellsport AS og Outnorth AB. Urberg er tilknyttet 1% for the Planet.

Bambus

Tresorten bambus trekkes noen ganger frem som et miljøvennlig alternativ. Det som er bra med bambus, er at den vokser raskt og ikke krever så mye plantevernmidler. Iblant støter man på plastblandinger med bambus som brukes i produkter som er såkalt «food contact material». Der må man være litt forsiktig. Lovgivningen lister opp hvilke materialer som er tillatt, og bambus er ennå ikke inkludert på den listen.

Når det gjelder tekstiler og bambus, hevdes det iblant at bambus har lukthemmende egenskaper. Problemet med bambus i tekstiler er at det nesten alltid er viskose man snakker om når man snakker om bambus i tekstiler. Bambusfiber er da blitt brukt for å fremstille viskose som man deretter kan lage tekstiler av. Det er jo bra at man kan bruke ikke-fossile materialer, men dessverre er prosessen for å produsere viskose svært kjemikalieintensiv.

Vi produserer i dag en del tekstiler av viskose for våre egne varemerker, men vi kommer ikke til å introdusere noen nye modeller, og ser hele tiden etter mer miljøvennlige alternativer

Carbon Law

Kanskje du har hørt om Moores lov. Den sier at ytelsen til datamaskiner fordobles omtrent annethvert år. Carbon Law, som ble lansert av et team med forskere ledet av Joakim Rockström, er en tilsvarende regel som sier at vi er nødt til å halvere klimagassutslippene våre hvert tiende år. Hvis vi gjør det, så har vi en god mulighet til at vi klarer å oppnå 2-gradersmålet som ble satt i Parisavtalen.

Code of conduct

Code of conduct kalles for etiske retningslinjer på norsk. Nesten alle moderne selskaper har en code of conduct. Der stiller man krav til egen virksomhet og til sine samarbeidspartnere og underleverandører. Fremfor alt pleier etiske retningslinjer å rette seg inn på de sosiale aspektene av bærekraftsarbeidet. Dette kan for eksempel handle om arbeidsforhold, rettferdighetsspørsmål, korrupsjon, tvangsarbeid, helseproblemer og barnearbeid. Vi har valgt å bruke en Code of conduct som er utviklet av BSCI. Det er et europeisk initiativ som er basert på flere internasjonale konvensjoner. En fordel med BSCI er at vi i fellesskap i organisasjonen arbeider for å sikre at våre felles underleverandører overholder retningslinjene. Bedriftene som er medlemmer av BSCI, kan da også delta i hverandres inspeksjoner.

Farging av tekstiler

Prosessen med å farge tekstiler kan være svært kjemikalieintensiv. Det er også slik at avløpssystemer og vannrensing ikke er så godt utbygd flere steder der tekstiler produseres i dag. Dette medfører en stor risiko for at vassdrag, innsjøer og hav blir forurenset i forbindelse med farging av tekstiler.

Det finnes metoder som reduserer både vannforbruket og bruken av kjemikalier under farging. For polyester kan man for eksempel velge å farge granulatene som brukes for å fremstille trådene, som tekstilene deretter veves eller strikkes med. Tradisjonelt farger man ellers det ferdige tøyet, og da bruker man store mengder vann. Men ved å farge granulatene i stedet slipper man dette. Denne teknikken kalles for Dope Dye, Solution Dye eller Spin Dye. En utfordring med den teknikken er at det kreves ganske store minimumsmengder, og det er også relativt dyrt. I fremtiden kommer vi til å strebe etter å bruke denne teknikken der det er mulig. Flere av merkene som vi selger, gjør allerede det til en viss grad, for eksempel Fjällräven og Bergans. Vi har også prøvd å produsere telt, soveposer og pakkeposer som ikke er farget i det hele tatt. Dette ble lansert våren 2021, og vi valgte å kalle kolleksjonen for ZeroColor. Ambisjonen er å fortsette å utvikle denne kolleksjonen.

Frakter

Godstransporter står for en stor andel av de globale klimagassutslippene. I vårt selskap har vi delvis en innstrømning av varer fra leverandørene våre, og delvis en utstrømning av varer til kundene våre. Hvis man ser på den innkommende strømmen, er det vårt selskap som bestiller og har full kontroll over varene vi kjøper inn til våre egne varemerker. For eksterne varemerker er det leverandørene våre som har operasjonell kontroll. For utgående transporter er det vi selv som har operasjonell kontroll. De strømmene der vi selv har operativ kontroll, måler vi nøye, og der jobber vi selvfølgelig også intenst for å prøve å redusere klimaavtrykket. For disse transportene kompenserer vi fullstendig for utslippene våre gjennom et Plan Vivo-sertifisert prosjekt i Bolivia.

Men vi nøyer oss ikke med det. Vi vil fortsette å jobbe for å redusere disse utslippene. Vi kommer også til å begynne å jobbe med de transportene som vi selv ikke har operativ kontroll over og sammen med underleverandørene våre finne forbedringer. Det kan dreie seg om alternative drivstoff eller bedre logistikkløsninger.

Greenhouse Gas Protocol

Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) er den vanligste og mest aksepterte standarden for å måle klimagassutslipp. Vi bruker GHG-protokollen for å rapportere klimautslippene våre og PAS 2060-standarden i dette arbeidet.

Klimanøytral

En måte å gjøre noe med klimagassutslippene som et selskap forårsaker, er å strebe etter klimanøytralitet. Nesten all virksomhet innebærer utslipp av klimagasser, og det er svært vanskelig å nå ned til null i utslipp. Derfor innebærer klimanøytralitet i praksis at selskaper kompenserer for de utslippene som de ikke kan bli kvitt.

For at man som selskap skal kunne hevde å være klimanøytralt, bør man følge en av standardene PAS 2060 eller ISO 14021. Det begynner med at man foretar en klimaberegning i henhold til GHG-protokollen. Deretter må man sette seg mål og redusere utslippene. Dette må undersøkes av en ekstern part, og til slutt må man kompensere for den klimapåvirkningen som gjenstår. Fjellsport har satt seg som mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2028. Vi er fullstendig klar over at dette ikke betyr at vi har gjort nok i klimaspørsmålet. Det viktigste vi kan gjøre, er å redusere utslippene våre, det må vi alle gjøre.

Mikroplast og mikrofiber

Mikroplast pleier man å kalle små plastfragmenter som er mindre enn 5 mm lange. Dessverre finnes det i dag mye mikroplast i naturen og i havene våre. Mikroplast kan delvis komme fra utslipp av fragmenter, eller så kan de oppstå når plastprodukter eller deler av plastprodukter brytes ned i naturen eller i havene. Tekstiler frigjør mikroplast, for eksempel under vask. Ettersom plast brytes ned svært langsomt, så samles det med tiden store mengder mikroplast i havene. Dette er problematisk på mange måter. I den senere tiden har man også begynt å fokusere på mikrofiber. Selv organiske materialer som bomull og ull frigjør nemlig små fragmenter når de vaskes.

Organiske materialer brytes ned mye raskere enn plast, men både mikroplast og mikrofiber kan føre med seg farlige kjemikalier fra farging og annen behandling ut i naturen. Kjemiske behandlinger kan også gjøre at organiske materialer brytes ned langsommere. Det pågår forskning om både hvordan man måler hvor mye mikroplast og mikrofiber som tekstiler frigjør, og hva som kan gjøres for å redusere dette. I dag finnes det spesielle vaskeposer som samler opp mye av mikroplasten og mikrofiberen som tekstiler frigjør under vask. Under vårt eget varemerke Urberg har vi lansert en vaskepose som delvis reduserer slitasje på tekstiler, og delvis samler opp en stor del av mikroplasten og mikrofiberen som plaggene frigjør under vask. Det oppsamlede materialet kan deretter sorteres som «brennbart».

Miljømerking av produkter

Systemet for miljømerking i vår bransje er ikke like godt utviklet som for eksempel i matvarebransjen. Det vi har gjort, er at vi har samlet det vi kaller «preferred attributes», som er en blanding av sertifiseringer, produksjonsmetoder og kjemikalieaspekter. Vi har valgt egenskaper som er binære, dvs. enten har et produktattributt eller ikke. Disse attributtene har vi med i kontrakter med leverandører, og vi holder nå på å bygge opp en filtrering basert på disse egenskapene. Filtreringen vil foregå enten på et varemerke eller på et enkeltprodukt. Hvis for eksempel et varemerke er tilknyttet 1% for the Planet, er dette noe som kan filtreres frem på varemerkenivå. Men hvis et produkt er produsert med Dope Dye-teknikk som reduserer kjemikalie- og vannforbruket under fremstillingen av dette produktet, vil filtreringen skje på produktnivå.

Mulesing

Ull fra merinosauer har høy kvalitet og er svært populær. Men merinosauene har en ekstra skrukkete hud der smuss samler seg, og dette trekker til seg fluer. Fluene legger eggene sine i foldene, og dette er plagsomt for dyrene. En metode som ble mye brukt før, kalles mulesing. Det innebærer ganske enkelt at baken på sauen skalperes, og dette gjøres uten bedøvelse. Etter stor oppmerksomhet og protester mot dette for noen år siden, er metoden blitt mindre vanlig. Vi stiller som krav at all ull som brukes både i vår egen produksjon og i de merkene vi kjøper inn, skal være fra produksjon der mulesing ikke brukes.

Netthandel og klimaet

Er netthandel bedre eller verre for klimaet enn tradisjonell handel? Det er ikke helt enkelt å svare på. Spontant skulle man kanskje tro at netthandel genererer mye frakt, deretter er det mange returer, og nå har også hjemmelevering blitt populært. Men da må man tenke et skritt lenger. I tradisjonell handel forflytter man seg til butikken for å handle. I en nettbutikk er det produktet som du har bestilt som forflytter seg til deg. Ofte veier varen du handler mindre enn det du gjør. Da blir det avgjørende hvordan du kommer deg til butikken og hvordan varen transporteres til deg. Varen reiser ofte en lengre strekning, men den er sannsynligvis lettere enn deg, og den reiser alltid sammen med andre varer. Reiser du alltid sammen med andre?

En annen ting å tenke på er at man med en nettbutikk med ett og samme lager kan betjene et helt land (eller flere), der det kanskje kreves rundt 50 butikker for å få et butikknettverk som er stort nok for å yte en god service for de fleste innbyggere. Hva blir klimaavtrykket til 50 butikker, eller 20?

Vi vet ikke svaret på om netthandel er bedre eller dårligere for miljøet, men en kvalifisert gjetning er sannsynligvis at en stor nettbutikk som prøver å optimalisere flyten sin for å redusere klimapåvirkningen, har en bedre forutsetning for å lykkes med det sammenlignet med et butikknettverk.

Overforbruk

Spørsmålet om overforbruk er noe av det vanskeligste for oss å håndtere. Vi har vokst og forventer å fortsette å vokse ganske raskt. Det innebærer mer salg. Vi opererer også i et svært gjennomsiktig og konkurranseutsatt online-marked. Hvis vi reduserer tilbudet vårt til kundene, så reduserer vi salget vårt, og mest sannsynlig vil salget da i stedet gå til en av konkurrentene våre.

Kanskje er det slik at spørsmålet om overforbruk faktisk begynner hos hver og en av oss som forbrukere. Tilbudet i dag er i prinsippet uendelig, og vi må selv bestemme hvor mye vi trenger å konsumere. Vi forstår argumentet om at butikker også kan være en del av problemet med overforbruk og at for eksempel julehandel, Black Friday og kampanjer kan kritiseres. Men vi tror ikke at høye priser er løsningen, og vi vil fortsette å tilby kundene våre muligheter til å handle gode produkter til konkurransedyktige priser.

Det vi som selskap derimot må ta ansvar for, er at produktene vi selger er produsert på en ansvarsfull måte, ikke inneholder skadelige stoffer og holder en god kvalitet. Det ansvaret tar vi på største alvor.

PFAS

PFAS (perfluorerte alkylerte stoffer) er en samlebetegnelse på en gruppe kjemiske forbindelser som består av en karbonkjede der hydrogenatomer helt eller delvis er blitt erstattet av fluoratomer. Gruppen består av minst 4730 stoffer. Disse stoffene er generelt sett svært holdbare og brytes ned svært langsomt eller kanskje ikke i det hele tatt. Flere PFAS-stoffer har vist seg å være skadelige for dyr og mennesker. De er for eksempel forstyrrende for reproduksjon og muligens kreftfremkallende. PFAS finnes i et stort antall produkter rundt oss, for eksempel i stekepanner, matemballasje, sko, klær, brannskum, skismøring, møbler, elektronikk og sminke. Man har begynt å regulere bruken av PFAS, noen av de verste PFAS-stoffene er blitt forbudt.

Vi har jobbet med PFAS-spørsmålet i mange år. I klær, sko og utstyr brukes PFAS for å oppnå en vann- og smussavvisende overflatebehandling. For vår egen produksjon har vi valgt å ikke tillate overflatebehandling som er basert på PFAS. Vi har også sluttet å selge skismøring med PFAS, og vi jobber for at ingen av de eksterne varemerkene våre bruker PFAS i sin produksjon. Utviklingen har de siste årene gått raskt, og det finnes nå ganske gode alternativer til PFAS for overflatebehandling av klær for friluftsliv, der det hovedsakelig er vannavvisning man etterstreber.

Reiser

Tiden med Covid 19-pandemien har lært oss at vi kan klare oss med færre reiser sammenlignet med det vi tidligere var vant til. Vi har lært mye om virtuelle møter og hjemmearbeid, og vil fortsette å bruke disse mulighetene for å redusere klimapåvirkningen. Når det gjelder reiser, så er flyreiser ekstremt belastende. Korte flyreiser er egentlig det aller verste. Delvis belaster de mer enn lange flyreiser i forhold til distanse. Dessuten er de lettere å unngå. Vi har besluttet at ingen forretningsreiser skal gjøres med fly hvis det er mulig å reise den samme strekningen med andre alternativer enn fly på 5 timer eller mindre.

Returer og reklamasjoner

Returer er problematisk for netthandelen. Delvis gir det opphav til ekstra frakt, og delvis koster det mye penger og ressurser å håndtere. Men vi tror ikke at løsningen er å gjøre det vanskeligere for kundene våre å returnere. Enda verre er det hvis man ikke er fornøyd med kjøpet og ikke bruker produktet som man har kjøpt, for så bare å kaste det. Da har vi virkelig brukt unødvendige ressurser da vi produserte varen. Så veien videre må være å forbedre informasjonen om produktene. Ikke minst størrelseinformasjon og fargegjengivelse er svært viktig. Her gjenstår det mye å gjøre, det vet vi, og det vil bli prioritert.

Selvfølgelig vil det alltid finnes reklamasjoner. Men her jobber vi aktivt med oppfølging og forbedrer eller faser ut produkter som ikke holder mål. Vi måler reklamasjonsgrader og jobber hele tiden med å få ned disse. Også her gjelder det samme som for returer. Det skal ikke være vanskelig for kundene våre å reklamere varer. Det ville være feil vei å gå. Noen reklamerte varer lar vi kundene beholde i stedet for å koste på dem en ny frakt for at vi skal få dem tilbake til lageret vårt. Men de produktene vi tar tilbake, prøver vi å håndtere på best mulig måte. Hvis produktet kan repareres på en god måte, så er det det første alternativet. De produktene som byttes ut, donerer vi til veldedighet. Vi har også samarbeid der vi gir mennesker muligheten til å trene på å reparere produkter. Vi gjør alt vi kan for å unngå å kaste produkter som kan ha et fortsatt liv

Strømforbruk

Vi følger tett med på vårt strømforbruk og prøver å redusere forbruket der vi kan. Fjellsport kjøper strøm med opprinnelsesgarantier for at det produseres fornybar energi i en grad som tilsvarer Fjellsports forbruk. Outnorth går gradvis over til en avtale med Tranås Energy, der de kjøper deres egenproduserte energi som er merket med Bra Miljöval og som er belønnet med diplom av Älvräddarna.

År 2020 flyttet vi i Fjellsport inn i nye kontorslokaler i anslutning til vårt lager, og vi fikk i forbindelse med dette installert jordvarme som bidrar til at redusere strømforbruken ved oppvarming. Outnorth har satset på solkraft, og på det nye lageret sitter det solcellepaneler som forsyner virksomheten med strøm. Overskuddet som oppstår, selges videre på strømmarkedet.

Utleie og brukte produkter

Dette er et populært område. Akkurat nå ser vi på et samarbeid der vi på en god måte kan få i gang en utleie- og bruktvirksomhet. Vi har nok mest tro på utleie, ettersom vi ser at det er her vi kanskje kan gjøre størst nytte. Bruktmarkedet er jo egentlig svært godt utbygd allerede, og vi donerer ikke-kurante varer til veldedighet i dag slik at de kan fortsette å være til nytte.

Underleverandører

For vår egen produksjon av klær lister vi i dag opp alle fabrikker på hjemmesiden vår. Når det gjelder produksjon av såkalt hardware, altså alt som ikke er klær, har vi så langt valgt å ikke liste opp underleverandørene våre. Dette av konkurransegrunner.