Hvordan navigere med kart og kompass

Å kunne bruke kart og kompass er for mange selve essensen av friluftslivskunnskap. GPS med innebygd kart, og andre digitale verktøy, samt det faktum at man i dag må lete ganske lenge for å finne plasser uten telefondekning, har gjort at man sjeldnere ser folk gå på tur med den tradisjonelle kartmappen hengende rundt halsen.

De fleste vil allikevel kunne ha stor glede av et «godt gammelt» papirkart på tur, og et moderne kompass har ofte flere egenskaper enn kun å vise retningen mot nord. Inklinometer, forstørrelsesglass, speil, termometer og linjal er bare noen av hjelpemidlene man ofte finner på et kompass. I dårlig vær eller under whiteout, kan kompass være redningen, og med enkle grep vil du kunne navigere trygt.

Husk at magneter, elektronisk utstyr og metall kan være med å påvirke kompassnålen din. Det finnes egne kompasser som er spesiallaget for å kunne brukes over hele kloden.

Forskjellige typer kompass

De vanligste typene man treffer på som vanlig bruker på fritiden, er speilkompass og platekompass. Noen bruker også siktekompass, men disse er ikke like vanlige.

Likt for alle kompassene er at de kan fortelle deg retningen mot nord, og de andre himmelretningene. Et speilkompass har som navnet tilsier et innebygd speil som kan brukes om man planlegger å ta ut siktekurser der man sikter på mål langt frem i terrenget når man tar ut kurs. Speilet gjør det også enklere for brukeren om kompasset har inklinometer og man ønsker å lese av en helningsgrad fra en bakke man selv står i. For mange er det en ekstra bonus at man får et speil, som man kanskje uansett ønsker å ha med seg på tur.

Fungerer alle kompass over hele kloden?

En ting som greit å vite er at de fleste kompass er laget for å fungere optimalt i et spesifikt område på kloden. Om et kompass er laget for å fungere i Europa vil nålen skrå nedover og man kan risikere at den subber i platen på kompasset om man bruker kompasset langt sør på kloden. Nålen vil da henge igjen fremfor å rotere fritt i huset sitt.

Dette kan du selv teste hjemme ved å holde kompasset med en 30 graders vinkel i hånden og så rotere den rundt. Noen kompasser er laget med en avrundet kompasshusbunn, som gjør at nålen ikke vil subbe, og som gjør at kompasset vil kunne fungere i hele verden. Disse kompassene kalles gjerne globale kompasser, og koster ofte noen kroner ekstra.

Ta ut en kurs

Om du vet hvor du er på kartet

• Legg langsiden på kompasset langs ruten du skal bevege deg på kartet, med retningspilen mot målet. (På et speilkompass er retningspilen på speilsiden av kompasset)
• Vri kompasshuset til strekene inne i kompasshuset er parallelle med de nord-syd-gående linjene på kartet og N-en på kompasshuset peker mot nord.
• Løft kompasset opp fra kartet, hold det horisontalt, og roter det til nord-pilen ligger inne i sitt avmerkede hus. Kompassets retningspil vil nå fortelle deg hvilken retning du skal gå i.

Om du ikke vet hvor du er på kartet

• Finn to eller flere punkter på kartet som du kan se rundt deg, som en fjelltopp, et vann eller et annet lett kjennemerke.
• Let etter punkter på kartet som du også kan se med det blotte øye, for eksempel om du kan se fjelltopper, vann eller andre kjennemerker både på kartet og i naturen, vil du med noen enkle grep kunne triangulere din egen lokasjon.
• Legg punktet du kan se på kartet langs kanten på kompasset, sett kompasset i 0 grader og roter kompasset til nordpilen ligger inne i huset sitt. Sett en strek langs siden på kompasset. Gjenta prosessen med minst en, gjerne 2 punkter til. Din posisjon vil være der strekene møtes.

Når du har funnet kursen

• Om du noterer deg gradetallet på skiva, vil du enkelt kunne stille det tilbake om du er uheldig og kommer borti kompasset.
• Sikt deg ut et mål i terrenget, gå dit og sikt ut et nytt. Med et speilkompass vil denne jobben være noe enklere.
• Følg med terrenget rundt deg. Sammen med kartet vil dette kunne fortelle deg hvor du er til en hver tid.
• Er det få eller ingen gode punkter i terrenget, kan det være lurt å telle dine skritt samtidig som du følger med på klokken. På en isbre kan man for eksempel bruke taulengder, om man har tau tilgjengelig.

Forskjellige kart

Topografiske kart er de vanligste turkartene. Målestokken på disse kartene ligger ofte en plass mellom 1:10’000 og 1:250’000. Målestokken forteller oss noe om hvor detaljert et kart er, og man kan enkelt regne ut hvor mange meter en centimeter på kartet er i virkeligheten ved å fjerne to nuller fra tallet.

Feks.

• 1:20’000 = 1 cm = 200m i distanse i virkeligheten
• 1:50’000 = 1 cm = 500m i distanse i virkeligheten

På normale turkart vil ekvidistansen være 20 meter. På orienteringskart eller mer detaljerte kart kan det ofte være mindre. Ekvidistansen forteller deg hvor mange høydemeter det er mellom hver av høydekurvene. Om man på område har et eller flere juv som er på opp til 19 meter dype, vil det i teorien være usynlig på et kart med 20 meters ekvidistanse og området vil se flatt ut på kartet.

Misvisning

For nøyaktig navigering kan det være behov for å ta hensyn til kartets misvisning. Jo lengre nord og øst man kommer i Norge, jo større vil variasjonen fra kartet til kompassets nord være. Enkelte kompass kan justeres for misvisning.

Det nøyaktige tallet på misvisningen for det aktuelle kartet du bruker står ofte opplyst nederst på kartet, med en forklaring på hvor mye det vil øke/minske for hvert år etter kartet ble produsert. Er misvisningen positiv peker kompassnålen øst for den geografiske nordpol; er den negativ peker den vest for den geografiske pol.

Så hva er egentlig misvisning?

Misvisning er noe som oppstår siden kartet er orientert mot det vi kjenner som Nordpolen, mens kompassets nordpil peker mot det magnetisk nord. Den magnetiske polen befinner seg ikke nøyaktig på Nordpolen og er i tillegg i konstant bevegelse. For å gjøre ting enda mer komplisert beveger den seg ikke med en konstant fart i en bestemt bane. Hastigheten har økt noe de siste årene, og mens den i dag er cirka 500 kilometer fra geografiske Nordpolen, nord i Canada, vil den innen noen tiår – tror man – være en plass i Nord-Sibir.

Magnetiske pol i Nord og Syd er heller ikke nøyaktig motsatt av hverandre, så om du strekker en linje mellom de to vil den ikke gå nøyaktig gjennom jordens sentrum.